Lykken er en kaffekopp
Kristin Holte
Med fancy kaffemaskiner hjemme kan de fleste av oss lage kaffe som en barista. Likevel tar vi ofte turen innom en av de mange kafeene. Er det kaffen som lokker, eller ligger det andre aspekter bak? Og trenger vi et fysisk møtepunkt nå som vi like gjerne holder kontakten gjennom sosiale medier?
Den store fremveksten av kafeer de senere år er et tegn på at folk vil ha et sted der de kan møtes fysisk.
Et besøk på stamkafeen er en god opplevelse for sansene ─ lyden av kaffemaskiner og melk som steames, glass som klirrer, gjester som småprater eller blar i avisen. Lyden av hverdagsliv. Interiøret er lunt og det dufter nykvernet kaffe. Det er mange typer kaffe å velge mellom, og det oppstår lett kø ─ for her skal det være rykende ferskt. Én og én kaffe skal gjennom sin tilberedningsprosess. Men vi tar oss tid. Det er en del av opplevelsen. En åpen dør inviterer oss ut til bakhagen. Den er rammet inn av kirsebærtrær og parasoller, og de fargerike pleddene er lagt frem til kjøligere dager.
Men vi tar oss tid. Det er en del av opplevelsen.
En åpen dør inviterer oss ut til bakhagen.
Ingen tvil om at det er hyggelig å komme til en kafé. Det å møte hverandre for å ta en kaffe er også noe som ligger dypt forankret i den nordiske kulturen. Men man kan jo spørre seg om kafeene fortsetter å spille en viktig rolle nå som skjermen har blitt vår nærmeste venn?
FELLESSKAP
Noen har forsket på nettopp dette ─ hvilken rolle har kafeen hatt for hver enkelt av oss og for samfunnet? Kafeene blir i denne forskningen beskrevet som vår tredjeplass. Den første plassen er hjemmet, den andre er jobben. Den tredje plassen er utenfor begge disse, en møteplass der man også deler et fellesskap. Det kan være en frisørsalong eller en bowlinghall, men ofte er det en kafé. Tredjeplassene er viktige for hver og en av oss på den måten at de oppfyller behovet vårt for fellesskap og samvær. Her treffes vi for å snakke med venner, eller for å ta en pause helt alene. Nærvær av andre gjester bidrar til at man ikke føler seg ensom.
KAFEEN HAR VIKTIGE SAMFUNNSROLLER
I tillegg til at den betyr noe for hver og en av oss, har kafeen også en samfunnsrolle. Kafeene får folk til å komme til byen og gjøre den «levende». Det kan være enda viktigere fremover når man ser at trenden er flere kjøpesenter utenfor bykjernen. Kafeene er dermed viktige for å opprettholde en levende by. Det samme gjelder på mindre steder: Kafeene er det som gjør at folk har lyst til å bo der. Kafeene bidrar til å holde liv i både byen og bygda.
Kafeene får folk til å komme til byen og gjøre den «levende».
I krisetider kan også kafeen spille en viktig rolle. Siden mange ikke engang kjenner naboen, kan et sosialt møtested i nabolaget være viktig. Det kan fungere som et sted hvor man knytter kontakter, og holder hverandre oppdatert i en krisesituasjon.
I dag er det flere og flere som har hjemmekontor, men det å jobbe hjemmefra kan for mange bli ensomt. Små, bærbare PC-er gjør det mulig for flere å ta med seg jobben ut. Flere kafeer legger nå til rette for denne trenden, med gratis wifi og lademuligheter. På den måten bidrar kafeene til å påvirke arbeidsmønsteret vårt også.
KAFÉ ELLER FACEBOOK?
I dag foregår mye av kommunikasjonen vår på sosiale medier. Vi kommuniserer uten å se hverandre. Vi holder kontakten med venner, deler meninger og deltar i grupper. Det skaper også et felleskap, en tredjeplass, på samme måte som kafeen. Men har den digitale møteplassen tatt over den fysiske?
Vårt behov for fellesskap og sosialt samvær kan vi søke på ulike måter. Vi kan finne det gjennom digitale møteplasser som Facebook, Instagram, eller et spill vi spiller live med noen. Ifølge forskningsrapporten søker vi likevel en fellesskapsfølelse vi bare kan oppnå ansikt-til-ansikt, gjerne på kafé. Selv om gjestene skulle trekke frem mobiltelefonene sine og surfe mens de sitter der, betyr ikke det at den digitale verdenen har tatt over. Den har bare blitt et tillegg.